pushe, pushe, konse, konse!
Norsk syklesport har i grunnen gjort det skarpt i temposykling. Dette skyldes ikke, tror jeg, at det har vært en bevisst målrettet satsing bak. Norske utøvere har hatt talent for dette, men det er ikke tatt vare på i miljøene.
Om man ser på utøvere i utholdenhetsidretter (f.eks. langrenn, skiskyting, skøyter, sykkel osv.), som internasjonalt har gjort det bra, er disse fra bygda stort sett. Hvorfor det? Jeg tror gutter og jenter på bygda er mer stayere i egentrening. Kanskje ikke så mange «sosiale fristelser» i omgangskretsen…
Alle som har drevet med nevnte idretter, kan skrive under på at det kan være temmelig ensomt. Lange og harde økter, ofte alene.
Tempo er ensomt. Selv om du på høyt nivå har en sportssjef som hjelper til med å pushe i bilen bak, var du ikke der plutselig.
VG 3.3.81 Jens-Petter Gjelseth:
SverreSin 