Spør ADAM!
Jeg har fått bekreftelsen på det jeg har fryktet og forutsett, men ikke har fått forståelse for i mitt nærmiljø (ehhh… er det i det nære miljø, det heter?) enda, at er der.
Det er ikke slik at jeg går rundt og tror at jeg er klokere eller mer forutseende enn andre. Men jeg vil påstå at noen ting jeg holder fast ved, og virkelig mener, burde kanskje noen høre på (liksom bare for å være grei med meg, slik at jeg ikke trenger å gå rundt å være frustrert).
Men hva har jeg fått bekreftelse på?
Profil. Spør 2326… (sms)
Mitt yngste barn (det er best å ikke skrive hvilket kjønn hun har (argh… hekkan, der skrev jeg jo det…)) er blitt kompromitert (shit – det ordet fikk jeg rød strek under… (og hekkan så klart…)). Tilbake til profil (og da snakker jeg ikke om en slik profil vi har på listene opp under taket (ehhh… mange fine på Byggmest/Montre/Ooops brygg, eller på den gamle trelasten også, forresten)). Man må ha en spesielt videregående snekker for å ikke bruke juksesilikon (akrylbasert iflg datablad), slik at det skal bli uten stygge gliper i hjørnene (selv om vi jukser med det meste i dag (til og med forskere jukser nå om dagen (internett forstås – må vite (sallan, fikk rød strek under internett også gitt (og «sallan» selvfølgelig))))).
Profil. (Jeg klarer jo ikke å komme til poenget (dårlig med poeng for Oilers om dagen forresten (shit: begynte et øyeblikk å lure på om ikke «Oilers» skulle få en rød strek under også, men det gjorde det (bare for Veslehammers skyld tenker jeg…)))).
Bokhandler Bang (no-neck hobbit høyt oppe i stigen på leit etter ei bok han er sikker på at han har en eller annen plass…(imidlertid dau som ei sild (det var noe vi sa om noen (någen) som hadde pensjonert seg for godt (selv om ikke alle havner seks fot under lenger, men blir svidd av av en andektig vaktmester, i sin beste alder, uten en mine. Og som ikke hadde stukket av om jeg brølte «timber! timber!))))), bibliotekets grå mus, mannlige bibliotekararar (med buksebeltet laaaangt over beltestedet) og en del munker på 1500-tallet:
De leter alle etter ordet.
I Olavskleivå (ved kongsgården i stavfjorden (bokhandler Bang)), i Nationalbiblioteket (kun de med intelligens over beltestredet et sted), i Riksarkivet (kommer an på om ikke Hærens æreskrigssoldatkadett Jørgen har lest seg opp en smule der også…) eller i Vatikanet.
I en strøm av ord kan man røpe seg. Hvordan man tenker. Allikevel blir det klistret til evigheten ved bruk av denne jeg sitter og knotter på nå. Alt blir tilgjengelig, men allikevel godt gjemt et sted.
Jeg har tidligere skrevet at det alltid er noe mellom linjene. Tankerekker blir ikke forstått likt av alle. Der er ens eget sinn som styrer sin oppfatning. I NRK P1, Norgesglasset, hørte jeg om at noen muligens har et «lykke-gen» som andre ikke har. Av bare det forstår vi at ting selvsagt blir forstått forskjellig.
Mine skriverier i denne bloggen er drøye for mange. Paranteser (hvorfor fikk jeg rød strek under det ordet, da? (må google ordet… (jo, det er rett skrevet!))) og dialekt og mine tanker (som til og med ingen (andre enn meg da, selvsagt (for dette er jo kun noe jeg tenker, men håper andre tenker))) und so weiter.
Men anagrammer derimot, tvinger en til å finne ut hvilke ord som står (om man er nysgjerrig på ordet… (min far (83) nekter å daue fordi han sier han er for nysgjerrig til å grave seg ned – i mulden (så er han da også litt redd for å komme til Perleporten og forklare seg (han kan ikke erindre å ha sett det lyset som hun Dagrun Eriksen (FPKrF) skinner i )))). Selvsagt kan, etter dekryptering, også dette gi oss en løsning som kan tolkes i det vide og brede. Den tvinger imidlertid hjernen til å yte sitt ytterste for å knekke en annens kode (hvor bare en med nøkkel i andre enden som ordene er ment for).
Ordet er ikke perfekt. Ikke verden heller. Munkene måtte lete lenge for å finne ordet. Men nå, nå kan man enkelt spørre ADAM på mobilen. Vår første mann. Han vet ordet ditt i dette cyber. Kanskje vi alle skulle bruke anagrammer?
Jeg er vinden, for det har indianerne sagt. Og vinden kan stryka ditt kinn…
SverreSin 