kom igjen då, dette går for tregt!
Aristoteles, Sokrates og Descartes og di.
Etterpåklok jeg. Og andre. Men jeg har prøvd. Hva da?
Det eneste som er sikkert er at alt er usikkert…
Som jeg har lovet ved nyttår skal jeg fatte meg i korthet. Jeg har jobbet med sikkerhet siden, ehh… ja, siden 1985 når jeg tenker meg om. Det vil si at siden den gang er det skjedd mange uforutsette hendelser/ulykker/katastrofer/angrep and you name it… Poenget er at det er folk som har hatt gode ideer om hvordan dette skulle takles/unngås/bekjempes and you know! Her er det imidlertid «ingen pengar inne i bildet». Bevisste ansatte i kommuner, bedrifter og ansatte i samfunnet (menig mann i gata) har prøvd å si ifra. Man lager ikke planer for det som går på skinner (ahhh… utenom NSB, ehh… Jernbaneverket, da), men for at det kan skje noe forferdelig/stygt/katastrofalt/uønsket og nesten enda verre…
Studert ved Universitet jeg. Samfunnssikkerhet. I den forbindelse hadde jeg et intervju med en kommuneansatt som skulle ha ansvaret for beredskap og sikkerhet i kommunen. Utrolig nok var det jeg som måtte fortelle gutten (aja, mannen da, om det liksom hjelper på noe…(?)) hva det betinger å ha dette ansvaret. Han hadde ikke tid til dette for han var ansatt for andre oppgaver og ikke fått satt seg inn i problematikken, bla,bla og bla. Ikke tid?(!) Sikkerhet var noe pålagt i henhold til LOVEN, men kunne ikke prioriteres i et eller annet såkalt budsjett. Ahh, tenkte jeg. Kortsiktig tenking (eller egentlig kortsiktig profittenking…). Alt skal måtte lønne seg i dag og selv kommuner tror, med sine økonomer, at de nærmest skal gå i pluss! Hva er det som skjer? Alt lønner seg sikkert på kort sikt. Med lengre perspektiver har all historie fortalt at å ta mennesket på alvor lønner seg. Dette handler ikke om kroner og øre, men om lidelser, for den ansatte i samfunnet, som kunne vært unngått.
Tunneler er en fin ting. Helt til noen kjører i en vanvittig fart som koster dem livet. Eller å legge høyspentkabler der inntil en gravemaskinfører er uheldig i sitt arbeid og graver over hele driten og det blir mørkt i alle display på sykehuset. Nødaggregat er også en fin ting. Om dem fungerer. Kjøpt dem? Ja. Fungerer? Nei. Må kjøres innimellom? Ja, men nei. Det kunne ikke prioriteres i det stramme budsjettet…
Frustrert, jeg? Ja. Negativ? Nei! Jeg vil alle godt. For jeg er vinden i følge indianerene. Og indianerene tror ikke på Jesos, men på det gode i mennesket.
Dette er kanskje til å daue av. Skriv heller om dette i Dagbladet (les: @mariesimonsen), så kan jeg håpe på at lavkarboen blir så lav at jeg kan sope den under teppet (argh…, fillerya (hmmm…, etter å ha vært i engeland noen ganger hater jeg vegg-til-vegg tepper der det er umulig å sope noe under, men som er til å grine av (på nesen, som man sier…))).
SverreSin 